Utgravingene på Landa

Fossanmoen og Landa har vært åsted for de største arkeologiske utgravingene i Norge. Over 80 000 kvadratmeter er undersøkt. Utgravingene avdekket spor etter over 250 hus så langt tilbake som ca. 1500 f.Kr og fram til ca. 600 e.Kr. Det har med andre ord bodd folk her i over 2000 år!

 

Landa skal formidle forståelse og kunnskap om forhistorisk tid gjennom rekonstruksjon av fysisk bygningsmiljø, levemåte og driftsforhold.

På bakgrunn av utgravingene er det planlagt å bygge opp totalt 13 ulike forhistoriske bygninger fra tre hovedtidsrom:

Bronsealder: (1800 - 500 f.Kr)
Romertid: (0 - 350 e.Kr)
Folkevandringstid: (350 - 600 e.Kr)

Før flere hus blir reist ønsker vi å få liv i de husene og uteområdene vi har.
 

Samfunnsutviklinga

Samfunnsutviklinga på Landa minner om tilsvarende bosetting i Skandinavia. Med bronse kom jordbruket til Norge, og med det fast bosetting. På Landa slo en seg ned fra ca 1500 f.Kr. Bosettingen øker fra en beskjeden start på 1 - 2 garder i eldre bronsealder til 3 - 4 i yngre bronsealder og 6 - 8 i førromersk jernalder. I folkevandringstida, omlag år 350. e.Kr, var bosettingen organisert som en landsby med 20 gårdar med beite og åkrer rundt. Dette er den eldste og til nå eneste landsbyen vi kjenner til her i landet.
 

Dagligliv

En kombinasjon mellom jakt, fiske og jordbruk var grunnlaget for et godt og velfungerende samfunn, - et samfunn som hadde sterke kontakter med Europa gjennom handel. Landa kunne tilby Europa blant annet jern, skinn og fisk, og importerte blant annet korn og statusvarer. Gildehallen og gravhaugene vitner om et sterkt, lagdelt samfunn.

 

Jordbruk

Pollenanalyser og fosfatprøver vitner om et intensivt jordbruk. Klimaet avgjorde i stor grad hva og hvordan jordbruket var. Bronsealderen var en særlig god tid for korn, mens husdyrhold ble mer og mer vanlig i løpet av jernalderen.

 

Religion

På Landaområdet er det 6 gravhauger. Bare de viktigste personene fikk haug over seg. De døde ble sett på som en del av slekta og omsorg for de døde var en viktig religiøs ytring. Hvilken type gravlegging, hvor mange, og hva slags gravgaver de fikk, var avhengig av den døde sin status.

 

Rekonstruerte hus

Fire forhistoriske hus viser levesettet  i bronsealderen og jernalderen. I tillegg er de andre husene markert med stolper i stolpehullene.

Bronsealderhuset er fra ca år 1000 f.Kr. Huset inneholder to deler, og er bygd med leirklinte vegger og stråtak. I tillegg har vi et lagerhus fra denne tida.

Gildehallen er 40 meter lang og 7,5 meter bred og er fra folkevandringstida, ca. år 400 e.Kr. Gildehallen var Landahøvdingen sin egen storhall med langbord og stor ildgruve. Gildehallen var et hus med stor status, hvor både verdslige og religiøse fester ble holdt.

Smia, fra folkevandringstid 350 - 600 e.Kr, var arbeidsstedet hvor en smidde redskaper av jern. Smia består av to deler, hvor av den ene delen trolig ble brukt som bolig for smeden.

 

Markerte langhus

På området har vi markert noen av de 250 husene som er utgravd her på Fossandmoen i tiden fra 1980 til 1990. Stolpene i bakken markerer de konstruktive delene i husa:

Takbærende stolper i to parallelle rader. De er enten runde med en diameter på ca 20 cm eller firkanta , ca. 10 x 20 cm. Stolper for dørkarmer er satt en halvmeter innenfor vegglinjene.

Vegglinjene består av runde stolper eller en langsgående sylstokk. Alle stolper er kuttet 40 cm over bakken slik at de markerer grunnrisset til husene.